JULEMIDDAG MED IKKE-VEGANERE

Den tradisjonelle julematen består for det meste av animalske retter. For mange av oss veganere er derfor julemiddagen krevende. Vi har samlet inn tips som forhåpentligvis vil gjøre julefeiringen din lettere!

Sidney Haugen

@pelagicsidney

Sidney har vært veganer i 6 år og han er aktiv for dyrene. I fjor etablerte han sammen med to andre engasjerte dyrevenner Sea Shepherd Norway.

Les også: Sea Shepherd Norway vil beskytte norske havområder.

Mitt tips er å finne flere veganere som er i samme situasjon og ha en alternativ julemiddag mens ikke-vegansk familie har middag. Etterpå kan du gå tilbake til familien og nyte resten av kvelden sammen!
Det er skikkelig vanskelig å si fra første gang at man ikke vil spise julemiddag med familien, fordi ofte føler familien da at man velger veganismen over dem. Jeg tenker heller at det er familien som velger en tradisjon over å være med meg, noe jeg ikke klandrer dem for: det viser hvor dype røtter misbruk av dyr har i kulturen vår.

Med årene blir foreldrene mine mer og mer forståelsesfulle for at jeg ikke vil feire med døde dyr på bordet, så noen år har vi hatt hel-vegansk jul og noen ganger feirer vi hver for oss og møtes heller i romjulen.

Ine-Mari Berq

@veganfavorite

Ine-Mari har vært veganer i 2 år og på Instagram deler hun inspirasjon til en vegansk livsstil.

Hun forteller om sin erfaring rundt julefering som veganer og deler tips til deg som synes det er vanskelig:

Som veganer er det lett å føle seg utenfor i julekosen hvor det er mange mattradisjoner og annet som gjør at det blir ekstra synlig at man ikke ønsker å støtte de industriene og å ha de holdninger som det folk flest, ikke-veganere, gjør og har.

Jeg går selv inn i min 3. julefeiring som veganer og minnes tilbake den første hvor det hele var helt nytt og kom brått på min familie. Hvis jeg skulle gått tilbake å gjort noe annerledes ville jeg ha forberedt meg litt bedre på forhånd på diverse motargumenter som måtte komme. I mitt tilfelle slike som at gårdsdyrene ville blitt i overpopulasjon hvis vi ikke spiste de, vi trengte næringen og ikke minst klassikeren om smak. Disse og lignende argumenter den dag i dag får meg bare til å trekke på smilebåndet fordi jeg kan nå påstå at jeg har hørt det meste før og vet de beste, mest logiske, svarene på disse argumentene. Men det har jeg brukt tid på å sette meg inn i og bli trygg på, blant annet ved å se på SoMe på aktivister argumentere med kjøttspisere.

I middager med venner og familie den dag i dag er det sjeldent jeg havner i noen diskusjon, men de gangene det blir et tema er jeg nøye på å poengtere at dette valget jeg har tatt er for dyrene. At det er fordi disse levende selvstendige vesener lider så mye og at jeg synes det er ufattelig vondt å tenke på og ønsker ikke å bidra til å legge til rette for at det skjer.

Jeg opplever å bli møtt med forståelse og at de fleste synes det er bra at jeg stiller opp for dyrene på den måten, noe jeg tolker som at de sier seg enig i at det faktisk er feil det man gjør med å utnytte dyrene slik. Derfor finner jeg det vanskelig å sitte rundt julebordet å få ære for noe jeg føler burde være en klar selvfølge, samtidig som personene som gir meg æren selv sitter foran meg og gjør akkurat det som jeg prøver og ønsker å sette en stopper for. Så jeg gleder meg til å lese i artikkelen om noen andre har noen gode tips til hvordan man lettere i denne situasjonen kan sitte og nyte godt selskap og kose seg i øyeblikket uten å bli trist av kirkegården man har på bordet foran seg.

For min del føler jeg ikke på noen utfordringer rundt å være veganer rundt ikke-veganere annet enn akkurat dette med tristheten rundt å vitne at andre ikke er det. Årsaken til det må nok være at jeg føler meg så sikker i min sak, at det valget jeg har tatt er det som gagner flest best (alle dyrene). Jeg føler meg ikke noe redd for å f.eks. bli dømt ettersom jeg vet at de som dømmer gjør det pga mangel på kunnskap og mangel på villighet til å være ærlige overfor seg selv. Hvordan folk behandler deg sier ingenting om deg, men alt om dem. Et eksempel fra min første jul som veganer: Et familiemedlem ble nesten litt sint på meg for å være veganer og vi endte i en noe ubehagelig diskusjon. Helt først ble jeg veldig lei meg fordi jeg skjønte ikke hvorfor vedkommende kunne være så imot dette. Det var hen som avholdt julemiddagen og hadde ikke fått memoet (min feil) at jeg var i en overgang til å bli veganer, så jeg måtte spise brødskive og salatblad med tomat. Det var helt i orden for meg, jeg hadde ikke på dette punktet forventet noe mer, og planla å spise noe mer hjemme senere. Men vedkommende som bryr seg veldig mye om meg og vil at jeg skal ha det godt og å være fornøyd synes nok det var veldig dumt og sikkert litt ekkelt at hen ikke hadde noe mer å tilby meg. I stedet for å anerkjenne dette overfor seg selv var det nok lettere å ty til motstand mot det som umiddelbart kunne virke som den “simple hindringen”. Vi ordner fort nok opp etterpå og hen har alltid kjøpt inn (litt for mye) veganske alternativer til meg ved senere anledninger. Jeg lærte også av dette å bli flinkere å kommunisere med de jeg skal være middagsgjest hos på forhånd og tilbyr alltid å ta med selv hvis de ønsker det eller spør om de vil ha tips til noe å lage/kjøpe inn hvis de ønsker å stå for serveringen selv.

Det jeg prøver å si med dette er disse tipsene:

1. Les deg opp på motargumenter til de klassiske kommentarene mot veganisme.

2. Ikke diskuter unødvendig, man kan ikke forandre noen som ikke er villig til å forandre seg selv. Blir det dog et tema, gjerne pådrivet av motparten, ikke svikt dyrene med å ikke ta diskusjonen.

3. Fokuser på empati for dyrene som drivkraft for valget ditt, både signaliser det ut til andre, men også minn deg selv på det når det trengs.

4. Lukk ørene når praten rundt middagsbordet handler om kirkegården foran deg, f.eks. smaken, konsistens, eller lignende.. (spent på om det kommer noen andre hjelpsomme tips her).

5. Stå stødig i ditt valg og vær stolt av det du representerer med å være veganer.

6. Husk at gode mennesker kan gjøre vonde ting, det er ingen som trenger å svartmales fordi de ikke har den graden av kunnskap og åpenheten for å se med øynene åpne som det du har.

7. Stort sett alt folk gjør og sier til deg, er for dem selv, ikke for deg. Så prøv å forstå hva folk egentlig prøver å kommunisere, når de sender ut noe som kanskje ved første reaksjon kunne ha fornærmet deg.

8. Kommuniser på forhånd med de du skal omgås om ordninger med mat.

9. Forvent lite, da er det lettere å bli positivt overrasket.

10. Vær snill med deg selv. Hvis noe ikke gikk helt som planlagt, kommer det en ny sjanse en annen gang.

Håper alle veganere der ute får en kjempefin jul! Klem fra Ine

Aurora Eriksen

@aurorahuldra

Aurora har vært veganer i 6 år og hun lager vakker kunst med vegansk og feministisk budskap.

Les også: Veganisme og feminisme er en likestillingskamp.

Tipset mitt er å spørre deg selv hva jula betyr for deg, og kartlegg hvilke behov du har for å få det best mulig i juletiden.

Hvilke behov kan du inngå kompromiss på (for eksempel å være rundt andre som spiser kjøtt), og hvilket behov kan du erstatte med det (for eksempel at du får ta med deg en vegansk venninne til julaften / avtaler at desserten skal være vegansk).

Jula handler mye om forventninger, men en blir fort ulykkelig dersom en ikke kan ta hensyn til sine egne behov. For å bli møtt på behovene sine, må en sette klare grenser.

Jeg anbefaler også å reise vekk på julaften, da unngår en det meste og slipper "family math".

Heidi Røneid

@heidironeid

Heidi har vært veganer i 16 år og er gründeren bak Oslo Vegetarfestival. Hun er en del av frivillighetsorganisasjonen Fugleadvokatene og hjelper syke og skadde byfugler.

Les også: Heidi Røneid ønsker en bærekraftig fremtid for dyrene.

- Hvordan takle at de andre rundt bordet snakker om hvor god den animalske maten er?

Jeg er usikker på om det er mulig for alle, jeg har vært veganer i over 16 år og synes fortsatt det er vanskelig. Jeg har spurt andre, som håndterer det fint, og de sier at de prøver å ikke tenke på det eller fokusere på at det er krydderne og smakene de liker, ikke hva dyrene har blitt utsatt for.

Jeg er generelt fan av å snakke med folk om det du synes er vanskelig og spørre om dere kan finne en måte å løse det på. Skal du det, ville jeg spurt i god tid, kanskje flere uker i forveien, ikke når maten settes på bordet. Du må og vurdere om du synes det er verdt det, siden reaksjonene kan variere fra "hvis du ikke takler det kan du finne et annet sted å feire jul" til "å, det har jeg aldri tenkt på, kanskje vi alle kan spise nøttestek?", avhengig av hvem du skal feire jul sammen med.

Det er vanskelig å gi en løsning som garantert fungerer, men vit at det er mange som sitter rundt omkring og har det akkurat som deg. Og husk at det er vanskelig å være en av pionerene når det kommer til å bry seg om dyrs rettigheter, når flertallet ikke er der helt ennå. Men antallet som definerer seg som veggiser øker, og det samme gjør antallet som vil spise mindre kjøtt. Så forhåpentligvis blir det bedre og bedre framover og om noen år spiser kanskje halvparten av juleselskapet nøttestek.

- Hva bør man si hvis noen vil debattere veganisme og man ikke ønsker å ta debatten akkurat i jula?

Det kommer litt an på hvem som spør og hva de er ute etter. Hvis det er noen som er nysgjerrige og vil lære ville jeg forklart rolig, er det noen som vil diskutere for å prøve å overbevise deg om at de har rett ville jeg bare sagt "jeg har ikke lyst til å diskutere det akkurat nå fordi det fort kan bli dårlig stemning, men jeg kan sende deg lenke til en video så kan vi snakke om det etter at du har sett den".

Johanna Fuchs

@johanna_fuchs

Johanna har vært veganer i 3 år (april 2020) og i vår ble hun aktivist for dyrene.

Sett grenser og ta den samtalen

Ein ting eg innsåg etter diskusjonar med veganarvenner, er at eg har vore utruleg dårleg på å sette grenser. Før sat eg ingen grenser og lot dei rundt meg gjere som dei ville. Dette var nok i frykt for å ikkje bli likt eller å skape ein slags konflikt. Det kan være vanskeleg å vere åleine om det i juletider og ein vil kanskje berre skli inn i mengden å passe inn. Når eg diskuterte med andre veganarvenner fant eg fort ut at mange av dei var flinkare på å sette grenser enn meg når det gjaldt juletider. Dette gjaldt også ved andre situasjoner og måltider. Eg innsåg at eg ikkje ville reise heim nok ei jul til, der eg sat rundt eit bord med min eigen mat og der dei andre åt døde dyr ved samme bord.

Eg måtte til slutt manne meg opp til ein telefonsamtale heim der eg forklarte situasjonen om at eg syntes det var vanskeleg. Eg forklarte at eg ikkje hadde vore så flink til å sette grenser på det før, og at eg ikkje hadde sagt nok frå om at eg synes det er ubehageleg. Det er ikkje så gøy å sitte rundt eit bord med dei du er glad i, også ligg det døde dyr på bordet. Det var noko eg ikkje orka igjen nok ei jul til, så då var det berre å handle.

Dei skulle tenke på det, og etter nokre dager fekk eg ein telefonsamtale tilbake der dei gjekk med på vegansk julaften. Dei var heldigvis forståelsesfulle, meir enn eg trudde dei kom til å være og eg blei svært overraska. Eg fekk sjølvsagt ein “me kan heller ete pinnekjøtt seinare når du ikkje er her,” som jo kanskje ikkje er det ein vil høyre. Men det var i alle fall ein stor seier å få dei med på vegansk julaften, noko eg gleder meg til.

Tenk på dyra

Det kan i blant oppstå vanskelige situasjonar, ikkje berre i juletider. Det som pleier å hjelpe meg og som er mitt første "budskap", er å tenke på kor vanskeleg dyra har det og at dette er noko eg gjer for dei. Det er lett for meg å være veganar om ein samanliknar det med å være ein gris i eit gasskammer, ei ku som blir fratatt barnet sitt eller ein fisk i eit oppdrettsanlegg. Om nokon blir skuffa eller sur, så får dei berre bli det. Det blir lettare å takle dei situasjonane om ein har dyra i fokus. Det handler ikkje om meg, det handler om at dyr fortjener respekt og rett til friheit og sitt eige liv.

Tilby deg å lage maten

Når eg ringte heim og forklarte situasjonen sa eg også at eg kunne stå for laging av julemat, så det er ingen tvil om at du finner meg på kjøkkenet på julafta og ellers rundt ikkje-veganarar. Men om det er det som må til, så gjer eg det med glede. Eg kommer også til å tilby meg å lage andre måltid, slik at det blir mest mogleg veganske måltider i jula når vi skal ete saman.

Du må ikkje ete alle måltid ilag med dei andre

Sjølv om eg har fått folk med på vegansk julaften, veit eg at det kommer til å bli andre ikkje-veganske måltider i jula. Eg kommer til å prøve å unngå å være tilstede under dei, men det kommer sikkert til å bli ei utfordring. Eg har ikkje funne alt ut enda, men eg får berre ta det som det kommer. Eg veit også om andre veganarar som kommer etter julemåltidet er inntatt dersom dei ikkje går med på vegansk jul.

Vis ikkje-veganarar ein dokumentar/video

Om dei er opne for det, tilby ikkje-veganarar at de kan sjå ein vegansk dokumentar/film saman, som for eksempel Dominion eller andre dokumentarar som viser sannheten bak det som skjer med dyra. Du kan også berre utfordre dei til å sjå den for så å ha ein samtale om det etterpå. Ein venn sa ein gong "Nekt å komme heim til jul med mindre dei ser Dominion", og det er forsåvidt ein idé eg kan være med på.

Du MÅ ingenting

Du MÅ ikkje feire jul med ikkje-veganarar, du MÅ ikkje sitte rundt eit uvegansk bord på julafta, og du trenger ikkje å lage kompromiss om du ikkje vil. Om det byr deg sterkt i mot så trenger du heller ikkje å reise heim til jul. Om familien ikkje hadde gått med på vegansk julaften, så hadde eg sagt at eg ikkje kom til å ete med dei. Om responsen hadde vore negativ etter eg hadde forklart meg på ein fin måte, hadde eg nok heller blitt i Oslo eller funne på noko anna. Ulempen med å være frå ei bygd langt borte er at ein ikkje kan “flykte” tilbake til leiligheita etter julekvelden og å komme å gå som ein vil, men det er jo tilfellet for ganske mange. Det blir nok nokre turer opp på det gamle barndomsrommet for å "meditere", "sjekke noko" eller lignande. Om ein trenger ein pause, ta den pausen.

Feir jul med andre veganarar

Eg kjenner fleire veganarar som velger å ikkje feire jul med familie og andre ikkje-veganarar. Du kan for eksempel slå deg samen med andre veganarar og feire jul ilag med dei. Eg veit i alle fall at eg kunne tenkt meg å feire jul med veganarvenner ein eller anna gong, og kjenner folk som skal gjere det ilag i år.

Avslutningsvis er eg ingen ekspert på korleis ein skal feire jul med ikkje-veganarar, og føler fortsatt på at eg ikkje har funne alt ut der. Eg veit det kommer til å oppstå mange uveganske situasjoner, noko eg kvir meg til. Det kommer nok til å oppstå fleire ubehagelige situasjoner, men eg veit kvifor eg gjer dette og at dyra fortjener ein million gonger bedre. Eg har heldigvis hyggelige veganarvenner eg kan støtte meg på og lufte desse bekymringane til, så all takk til dei. Og til slutt, husk at du ikkje er åleine om dette, og husk på dyra i desse juletider: det er ikkje ein gave til dyra å gi dei friheit til eige liv, det er ein rett me har teke frå dei.

Steffen Tretvoll Althand

@vegsteffen

Steffen har vært veganer i 6 år og er leder i Norsk vegansamfunn.

Sammen med styremedlemmene i NVS deler han tips til julefeiringen:

Dersom en skal ta med egen mat, er det lurt å ta med mer enn bare til seg selv slik at en kan tilby andre å smake. Å være inkluderende og på tilbudssiden gjør sjansen større for at den veganske maten blir oppfattet som en spennende utvidelse av julemåltidet.

Ved å ta med noe i tillegg til det som serveres, istedenfor å ta med noe annet til bare seg selv, endrer en på en måte den psykologiske rammen fra å sette seg selv utenfor til å bidra med noe “positivt” til fellesskapet.

Jeg tenker at det er lurt å kommunisere tidlig og tydelig, spesielt mot egen familie slik at eventuelle konflikter kan løses i god tid før julen. Det samme gjelder dersom du forventer at det blir vegankritikk og “drama”. Vær tydelig på at du ikke ønsker å måtte forsvare ditt valg og veganske livssyn, eller levemåte i julen.

Det er også viktig å huske på at det går over. De fleste som opplever at deres første veganske jul var skikkelig vanskelig, synes heldigvis det går lettere etter hvert. Venner og familie venner seg til at du er veganer, og det blir mindre spørsmål og drama for hvert år.

Dersom det blir drama, kritikk og konflikt i julen tror jeg det er best for egen del å ikke engasjere. Istedenfor å gå i forsvar eller til motangrep, mener jeg det er best å tydelig be om at vedkommende lar være å ta det opp. Bruk tydelig, men de-eskalerende språk. Ta ansvar for egne følelser og behov.

Si for eksempel. “Jeg trenger ikke å forsvare veganisme i dag. Julestemning er noe som er ganske lett å ødelegge for meg, og sikkert alle som er til stede. Er du sikker på at det er nødvendig for deg å ta denne debatten med meg nå?”.

Dersom en skal ha med egen mat, er det lurt å ha en god plan, og tilpasse menyen etter forholdene. Min erfaring er at kjøkkenet som regel er ganske opptatt og fullt av animalsk “mat”. Selv har jeg valgt å ta med en vegansk dahl og salat, slik at jeg bare trengte å sette min egen medbrakt gryte på komfyren. Med litt kreativitet kan en finne andre løsninger. I år tar jeg for eksempel med meg en Airfryer så jeg kan steke “soyaribbe”.

Dersom det er et litt stort selskap, kan det være lurt å høre om det kommer andre som er interessert i et vegansk eller vegetarisk måltid. Det begynner å bli ganske vanlig, så sjansen er faktisk ganske stor.

Dersom du skal feire sammen med noen som legger stor vekt på tradisjonsmat og familietradisjoner, kan det være lurt å lage mat som passer sammen med tilbehøret som serveres. Det kan være at en del av det tradisjonelle tilbehøret til familiens julemåltid kan tilberedes vegansk. Det kan kanskje bli en hyggelig opplevelse, istedenfor “familiedrama”.