NIKLAS JOBBER FOR DYRENE SOM IKKE ER MENT FOR Å LEVE

I 2017 ble Niklas Fjeldberg (28) interessert i dyrevern og startet i 2019 å jobbe frivillig for dyrene. De siste fire årene har han jobbet fulltid i dyrevernorganisasjonen Anima - Stopp dyremishandling. Han brenner ekstra for turbokyllingene og engasjerer seg for å stanse produksjonen av dem i Norge.

Karrieren fikk en annen retning

Niklas har en mastergrad i maskiningeniør, men den har han hittil ikke fått bruk for.

- Jeg tenkte at jeg skulle tjene litt penger først og være ingeniør, men jeg droppet det og tok jobben hos Anima. Det er jeg glad for at jeg gjorde.

Niklas forteller at han endte opp hos Anima ved en tilfeldighet. I 2019 deltok han på Dyrevernkonferansen som de gjennomførte for første gang. Dette var også første gang han hørte om Anima.

- Det var en ukjent organisasjon på den tiden og jeg hadde ikke jobbet frivillig der før. Jeg var usikker i starten, men jeg likte konseptet og hva de snakket om.

På konferansen ble han introdusert for ulike former for aktivisme og effektiv altruisme.

- Jeg hadde ikke tenkt på om noe arbeid er effektivt og ikke. Hittil hadde jeg gjort mer én til én opplysende arbeid, men merket at det ikke funket særlig bra. Jeg lærte masse på konferansen.

I tillegg ble han kjent med flere mennesker i Anima, blant annet Jan som var sjefen hans en periode.

- Jeg var veldig engasjert, så Jan fikk et positivt inntrykk. Han anbefalte meg å søke på en jobb de utlyste noe senere i etterkant av konferansen. Jeg søkte og fikk jobben!

Ekstrem vekst

Siden da har Niklas jobbet som kampanjeleder for Anima sin avdeling i Norge. Dyrevernorganisajonen jobber for å stoppe dyremishandling på nasjonalt og internasjonalt nivå. De håper å hjelpe flest mulig dyr, og deres arbeid har blant annet bidratt til at flere bedrifter i Norge har sluttet med buregg.

Nå har Anima aktive kampanjer for å stanse produksjon av turbokyllinger i Norge. Niklas forteller at kyllinger står for omtrent 95% av alle landdyr som mennesker produserer.

- De er noen av dyrene som lider aller mest. Kylling har blitt avlet på mest av alle dyr. Hvis du tenker på mopsene eller andre dyr som har genetiske vansker fra fødsel, så er det ingenting sammenlignet med turbokyllingene.

I dag har matproduksjonen av dyr en unaturlig etterspørsel. Derfor avler mennesker dyrene, slik at de skal vokse fort. Det har medført at turbokyllingene har fått en ekstrem vekst.

- De går fra 45 gram til over 2,2 kg på 35 dager. Det er Ross 308 - turbokyllingen, en hurtigvoksende kylling og den eneste vi bruker i Norge, selv om det finnes flere av dem, sier Niklas og fortsetter:

- Vekten deres går opp over 40 ganger på de 35 dagene. Det er en dobling av deres originale vekt per dag!

Dette påfører kyllingene enorme lidelser på den korte tiden de lever.

- De er ikke egnet for å leve selv om du gir dem perfekt behandling av medisin, god dyrevelferd og veterinærtilsyn.

Kollegaen til Niklas i Danmark tok vare på to stykker som kun levde i 2 år og ble 7 kg.

- De skal bare vokse fort for så å drepes. Derfor er det så viktig å belyse.

Bilder: We Animals

Dagligvarekjedenes makt

I sitt arbeid for å bedre dyrevelferden har Anima erfart hvor effektivt det er å ha dialog med bedrifter. Kampanjene til Anima mot turbokylling og buregg har derfor vært rettet mot dagligvarekjedene.

- De sitter på enorm makt. De har tilnærmet full kontroll over sitt domene og kan nesten endre ting fra én dag til en annen. Derfor har de også alle muligheter til å gjøre positive endringer, sier Niklas.

Anima prøver å få hevet statusen til dyr innad i dagligvarekjedene som Coop, Reitangruppen og Norgesgruppen. Niklas forteller at de har dialog med dem og informerer om problematikken.

- I dag er Norge nesten helt ferdig med buregg og det skjedde hovedsakelig gjennom bedriftene. Det er ingen lov mot å produsere buregg - næringen selv utfaset det etter arbeid fra Anima og andre dyrevernorganisasjoner.

For å få tydelig frem hvor viktig temaet er, jobber Anima med å gjøre forbrukere oppmerksomme på problematikken slik at de også sier ifra.

- Da er det mange som viser sin misnøye til bedriftene, de ser at folk reagerer og bryr seg. Det blir et kontinuerlig press internt i bedriften som gjør at de forstår at dette må de ta tak i.

I fjor vinter sa alle produsenter av kylling i Norge at turbokyllingen skal utfases.

- Når denne endringen går igjennom, så er turbokyllingen nesten borte i Norge. Men det trengs at kundene til produsentene, som Norgesgruppen og Coop, sier offentlig “dette vil vi” og kommer med tidslinjer.

Niklas forteller at alle produsentene av kylling har sagt “vi er enige, dette skal bort”. Likevel har ikke alle dagligvarekjeder, som for eksempel Coop, offisielt stadfestet at de vil gjøre det så fort som mulig.

- Det er det vi mangler, litt mer engasjement fra dem. Ting tar tid og vi jobber for at det skal gå fortest mulig, så dyrene lider minst mulig. For hvert ekstra år det tar, og de liker å ta seg god tid, så lider flere dyr og det vil vi ikke.

Enklere for bedriftene å ikke gjøre noe

Hovedgrunnen til at endringer i en slik setting tar tid er penger.

- De tenker ofte business og det kommer oftest før dyrevelferd. Det er vår jobb å fremme dyrevelferd slik at det blir viktigere for bedriftene.

Reaksjonen fra industriene på kampanjene til Anima har vært å ikke gjøre mye.

- De bruker kommunikasjonsstrategier, peker på andre og sier at det ikke har noe med dem å gjøre.

I en periode valgte de blant annet å skylde på ordvalget til Anima.

- De mente vi argumenterte feil fordi vi brukte ordet turbokylling og at det ikke var riktig. De sa vi ikke hadde godvilje i debatten på grunn av hvordan vi ordla oss, og for dem var det da ikke noe vits å snakke om det.

Nå har de sluttet å kommentere på det og fokuserer heller på at turbokyllingen skal bort. Men de svarer at det vil ta tid og holder kortene tett til brystet.

- Det er en stor og lønnsom industri. En tredjedel av kjøttet vi spiser er kylling. Det er mye penger i produksjonen for mange av dem.

Dyrevernorganisasjonen har opplevd krefter som motarbeider dem i arbeidet for bedre dyrevelferd.

- Noen har bestilt rapporter for å undergrave arbeidet vårt og de sender inn politiske innspill, men i måten vi arbeider på blir det litt vanskeligere for dem å motarbeide oss siden vi ikke går på det politiske.

Anima lar seg ikke stoppe av det og vil fortsette til dem når sine mål.

Vil du hjelpe Anima med å bedre dyrevelferd?

Dyrevernorganisasjoner som Anima er avhengige av støtte for å kunne gjøre sitt arbeid for dyrene. Niklas deler flere måter du kan hjelpe på:

- Det letteste for noen er kanskje å bli månedlige donorer. Du kan også følge med på våre sosiale medier eller abonnere på våre nyhetsbrev. Der spør vi etter ting og du kan delta i kampanjene. Om du har fem minutter ekstra, så kan du gjøre en handling vi etterspør. For eksempel å skrive til Coop eller en annen bedrift. Det vil være til stor nytte for da ser bedriftene at folk bryr seg.

Spre ordet! Oppfordre mennesker i livet ditt til å gjøre de samme handlingene vil være til stor nytte for Anima.

- Eller få venner og kjente til å bli donor. At noen er donor gjør at vi har mer kapasitet. Jo mer ressurser vi har, jo større slagkraft får vi. Det gjør at vi kan nå bredere og ha flere ansatte.

Hvis du har god tid og er investert i saken, så kan det å jobbe frivillig passe for deg.

- Man blir en veldig integrert del av Anima. Det blir en nesten 10-20% stilling som frivillig. Det er det mange som er, spesielt i Polen.

Anima har ofte arrangementer, markering og demonstrasjoner som vil ha større gjennomslag hvis mange møter opp.

- Det kommer en del, men det kunne godt ha vært mange flere. Det vil være veldig hjelpsomt. Det handler hovedsakelig om å vise at folk bryr seg.