AKTIVISME OG SELF CARE
Vår nyeste skribent, Mille Johnsen, er aktivist for dyrene og jobber frivillig for flere organisasjoner som Sea Shepherd Norway, NOAH, World Saving Hustle og Oslo DxE. Hun ser hvor viktig det er å ta vare på en selv for å kunne hjelpe andre.
Jeg ble veganer da jeg var 14 år, og ble aktiv for dyrene da jeg var rundt 18. Det tok meg en god del år før jeg klarte å opparbeidet meg motet til å snakke opp det jeg brydde meg om, og å ikke minst prioritere det. Jeg slet mye med perfeksjonisme da jeg var yngre, og jeg utviklet en spiseforstyrrelse som var med meg mesteparten av tenårene. Det var nok en sammenheng mellom at jeg var ferdig i behandling og ble ordentlig frisk fra dette da jeg var 18, og at jeg da hadde jeg mer overskudd til å tenke på andre ting enn mat og kropp.
Dette viser igjen hvor viktig det er at vi tar vare på oss selv, for å i det hele tatt kunne være i stand til å stille opp og snakke opp for dyrene.
Hvorfor bry seg om self care?
Jeg vil bare begynne med å si at jeg ikke er noen ekspert, og at dette med utbrenthet, og hva som funker mot å forebygge det, er individuelt fra person til person. Jeg tar selv mye inspirasjon fra andre aktivister jeg ser opp til, også prøver jeg best mulig implementere det jeg har lært av dem inn i rutinen min for å ikke brenne meg selv ut.
Det er et ganske toxic mindset som jeg ser mye i dyrevern-miljøet som vi burde prøve bli mer bevisst på og å motarbeide- det at “dyrene lider hele tiden, hver dag, de får ingen pause, så da burde ikke vi heller få det”. Vi kan føle oss skyldig når vi tar tid for oss selv og gjør gøye ting som ikke er relatert til aktivisme. Jeg har følt mye på dette selv, men det er ikke produktivt. Vi er tross alt dyr vi også, dyr med psykiske og fysiske behov. Om vi undertrykker disse behovene og ikke tar vare på oss selv, vil vi ikke ha noe overskudd til å hjelpe andre. Det er rett og slett en moralsk obligasjon at du tar vare på deg selv, slik at du kan være den beste versjonen av deg selv, og stille opp for dyrene full av energi og med et fokusert hode, det syns i hvert fall jeg.
Mange av oss jobber for dyr og natur fordi vi ønsker å redusere lidelse, men vi glemmer at vi også er dyr, og at man ikke kan slukke ild med ild. Man kan ikke redusere lidelse om man lider selv, da varer man i hvert fall ikke noe lenge.
Mine rutiner og hva som funker for meg
The basics: Jeg trives best og har mest overskudd om jeg legger meg tidlig, står opp tidlig, og får nok søvn (7-8 timer). Noe som jeg har begynt med nylig og som jeg trives veldig med er å lese et par sider av en bok før jeg legger meg. Det roer hodet mitt, og om morgenen liker jeg å starte dagen med 15-30 min yoga. Jeg lager også en to-do list på kvelden om hva jeg skal neste dag, det gir meg mulighet til å holde orden og øker produktiviteten min.
Meditasjon er ekstremt viktig, spesielt for oss som ønsker å kunne tenkte kreativt, og virkelig gjøre forskjeller i verden. Jeg sliter selv med å prioritere meditasjon, men jeg har funnet mine måter å få det inn i løpet av dagen. Jeg går til jobb, som tar meg ca 20 min hver vei, så da prøver jeg å bruke tiden på å fokusere på pusten, og å observere hvilke tanker som kommer. Jeg gjenkjenner tankene og deres intensjon, også lar jeg de passere og bringer fokuset tilbake til pusten.
Noe jeg også vil anbefale til egentlig alle er isbading og/eller kalde dusjer. Det kan virke skummelt og utfordrende i begynnelsen, men når du har gjort den en liten stund vil du merke at du føler deg mye mer tilstede med mer energi og overskudd. Det er en veldig fin måte å føle at du har kontroll over din egen kropp, og å innse at du tåler mer ubehag enn du kanskje originalt trodde.
Vedlikehold av hobbyer og ting som gjør oss glad
Jeg har personlig alltid funnet mye glede i kunst og musikk, og når jeg jobber med tunge ting, og vitner mye lidelse, så er jeg glad for at jeg kan uttrykke meg kunstnerisk, enten gjennom skriving, dans, maling, eller musikk.
Barndomstraumer og hvorfor vi bør ta dem på alvor
Jeg kunne skrevet ti sider om akkurat dette temaet, og jeg har selv masse å lære og en lang vei å gå med å bli bevisst på mine egne mønstre, og komme i kontakt med mine egne undertrykte følelser. Men jeg skal prøve å runde opp noen hovedpunkter som har resonnert med meg og hjulpet meg der jeg er nå.
Traumatiserte barn vokser opp til å bli skadede voksne- med traume mønstre som ubevisst følges gjennom livet. Et klassisk eksempel på dette er barn som vokser opp i hjem med mye fysisk og/eller psykisk vold. Dette barnet vil da ofte vokse opp og ubevisst se etter en psykisk voldelig partner som bekrefter den dårlige selvfølelsen deres. Det kan for dette individet virke mer attraktivt med en partner som behandler dem slik deres foreldre gjorde, overfor en stabil og kjærlig partner, da det kan virke ukjent og skummelt. De har derfor en høyere risiko for å ende opp i et voldelig og usunt forhold.
Mange av oss innser etter vi blir veganere at vi har levd i en slags boble av automatiserte handlingsmønstre, som ikke er grunnet i bevisste valg, men som vi har lært fra vi var små, og som har hemmet oss i å utføre handlinger som er i tråd med vårt sanne jeg. Selv om jeg syns at dyreindustrien og den tykke kognitive dissonansen rundt dette er veldig viktig å fokusere på, kanskje viktigst av alt, så er ikke denne delen av samfunnet den eneste hvor vi mennesker er fanget i ubevisste mønstre. Det går så mye dypere enn bare hvordan vi behandler dyr og andre mennesker, det går også helt tilbake til hvordan vi behandler oss selv, og hvordan vi ble behandlet som små barn.
Akkurat som mange av oss vil anbefale ikke-veganere til å se på Earthlings eller Dominion for å våkne opp, vil jeg gjerne anbefale en lege og forfatter som har åpnet mange dører for meg i min forståelse av meg selv og verden rundt meg: Dr. Gabor Mate.
“Anything that is “wrong” with you began as a survival mechanism in childhood.”
Han snakker mye om hvordan den menneskeskapte verden ikke er skapt for menneske. Hvordan vi systematisk lærer å undertrykke følelsene våre og vårt sanne jeg, og hvordan dette bokstavelig talt gjør oss syke.
“Whether we realize it or not, it is our woundedness, or how we choose to cope with it, that dictates much of our behavior, shapes our social habits, and informs our way of thinking. ”
Skam, sinne og fortvilelse er følelser som gir mening å ha når vi konfronteres med hvordan vi mennesker behandler dyr. Vi kan føle at det er vårt ansvar å fikse det, at vi ikke er bra nok om vi ikke gjør absolutt alt vi kan. Jeg tenker det er viktig å kjenne etter hvor disse følelsene kommer fra. Mange ikke-dyrevernere har nemlig mange av de samme følelsene, bare at de er i en annen kontekst. De må ha en viss jobb, en viss livs status for å føle at de er verdt noe, og noen bruker hele livet sitt i ulykkelige livssituasjoner fordi det er det de underbevisst tror de fortjener.
Om vi gjør aktivisme ut fra følelsen av at uansett hva vi gjør er det ikke bra nok, fordi vi ikke føler oss bra nok, da tror jeg dette kan gjøre oss blind for å se hva som faktisk er mest effektivt for dyrene. Det viktigste tenker jeg er at vi jobber med å bli bevisst på våre egne mønstre, og motivasjonen bak hvorfor vi gjør som vi gjør, ta noen steg tilbake og vurdere om dette faktisk er effektivt, eller om det virker mot sin hensikt.
Oppsummering
Ta self care seriøst, gjøre det til prioritet nummer 1, slik at du kan prestere bedre og vare lengre med aktivismen din! Det er sårt få av oss som jobber for dyrene, så det er veldig viktig at vi tar vare på hverandre, og viktigst av alt at vi tar vare på oss selv.
Om du ønsker å støtte meg og mitt arbeid
Jeg ønsker å jobbe fulltid for dyrene, men den største utfordringen min i likhet med de aller fleste dyrevernere jeg kjenner, er å få ting til å gå rundt økonomisk. Jeg laget en Patreon bruker i fjor, men jeg har ikke postet noe før nå da det har føles rart og spørre etter penger. Men om det kan tillate meg å bruke mindre av tiden min på deltidsjobber og dedikere mer tid til å jobbe for dyrene, så syns jeg det er verdt det. Så om noen av dere som leser dette finner verdi i arbeidet mitt, og ønsker å støtte meg, så kan dere ta turen over til patronen min. Alt av hjelp settes utrolig stor pris på.<3
