EN MER BÆREKRAFTIG GARDEROBE
Vårt nyeste medlem i team NORDISK•VEGAN, Sophie Isabelle Vonholm, har vært vegetarianer hele livet og veganer siden 2015. De siste årene har hun også blitt interessert i å lære mer om miljøvennlige valg i hverdagen, også innenfor klær. Gjennom studiene ble hun bevisst på de store konsekvensene fast fashion medfører.
Sophie jobber i klima og bærekraftsteamet til PwC Oslo. I 2019 ble hun ferdig med en mastergrad på University of St Andrews i økonomi og ledelse, med fokus på miljø- og utviklingsøkonomi. Siste året vant hun et stipend for å reise til India, der hun besøkte steder som var sterkt forurenset av klesindustrien. Hun undersøkte implikasjonene av fast fashion, knyttet til utslipp fra fabrikker som leverte til vestlige selskaper. Masteren hennes handlet om konsekvensene av masseproduksjon på lokalsamfunn i denne forbindelse, og lokalsamfunnets innsats for å motvirke dette.
Kort om masteroppgaven
Fokuset på oppgaven var særlig lokale elver som tidligere ble mye brukt, og som nå var totalt ødelagt grunnet forurensing fra fargemiddel til stoff. Lokalt klima og biologisk mangfold ble påvirket, til fordel for internasjonale behov. Alle varene som ble produsert på fabrikkene hun besøkte, ble eksportert ut av landet til store selskaper som Zara, Mango, Ralph Lauren og Guess. På grunn av verdensøkonomiens moderne inndeling, bærer mange utviklingsland som India hovedtyngden av virkningene av forurensing. En endring er nødvendig, som flytter fokus fra vekst til utvikling, i form av teknologisk nyvinning og nye forretningsmodeller.
Heldigvis er det noen aktører som forsøker å bremse den negative veksten, og Sophie besøkte to som jobbet i mot den forurensende industrien. Bageeya Eco Clothing brukte lokale planter som tørket granateple og ringblomst for å gi miljøvennlig farge til stoff. Fabrikkeier Anish Tandon installerte nye elektriske maskiner som behandlet klærne ved hjelp av laserlys i stedet for fargemiddel og vann. Shalu, designsjef for Anish Exports, forklarte imidlertid at etterspørselen etter bærekraftige plagg må begynne hos forbrukeren. Når en forbruker er villig til å betale mer for et plagg laget med organisk bomull, vegetabilske fargestoffer og mindre vann, kan de mer bærekraftige forretningsmodellene bli mer attraktive. Endringen må komme utenfra fabrikkene, konkluderer hun. De miljøvennlige aktørene er i dag dråper i havet i en stor forurensende industri, som leverer det vesten vil ha raskt og billig.
Etter oppgaven var levert prøvde Sophie å velge mer bærekraftige klær i hverdagen og undersøkte mulighetene hjemme i Oslo. Det finnes mange nye forretningsmodeller og apper som promoterer gjenbruk, i tillegg til mer tradisjonelle bruktbutikker. Det tok litt tid å endre vanene i starten, men det var også gøy!
Illustrative bilder fra India
Prosess for å lage Guess t-skjorte med tie dye mønster, krever mye vann og kjemikalier.
Fabrikk i Gurgaon
Det første bildet viser en fargemaskin som farger ca. 2000 meter tekstil i timen. Etter det må stoffet gjennom flere etterbehandlingsprosesser for å binde fargestoffet og myke opp tekstilen. Det siste bildet viser et ferdig stoff, 80 000 meter med gule trykk for Mango.
Fabrikk i Gurgaon
Det første bildet er en fabrikksjef som viser et ferdig plagg på Zaras nettside, og det fargede stoffet hans i bakgrunnen klart til å sys. Reisen til det ferdige plagget krever et høyt ressursforbruk. Siste bildet viser fargestoffer som tilsettes skjermer eller ruller.
Bageeya Eco Clothing som farget med tørkede blomster og granateple
Tips til en mer bærekraftig garderobe i Norge
Leie
Det er mulig å leie gode kvalitetsklær på nett til jobb, fest og skitur fra velkjente Fjong.no. Konkurrenten ReLi leier også ut designklær til fest og har showroom i både Stavanger og Oslo, der du kan prøve klær før utleie. Begge konsepter tilbyr en abonnementsløsning der du kan leie nye plagg hver måned til fast pris.
Brukt
Det har blitt mer gøy å kjøpe brukte klær i dag, fordi stadig nye konsepter åpner opp, både digitalt og i butikk.
I Oslo har det dukket opp mange nye konsepter som fokuserer på gjenbruk. Eftir åpnet i fjor med salg av tidsriktige brukte klær og kafe med bærekraftig mat, der alt du ser er til salgs, til og med bestikket. I SUSTAIN åpnet på Glasmagasinet og selger trendy og fargerike designklær som er brukt. Begge steder tilbyr å selge klærne dine for deg for en liten andel. I tillegg har Fikse åpnet på Høyer Paleet og tilbyr reparasjon og tilpasning av klær, sko og vesker.
Mer tradisjonelle, men også veldig gode bruktbutikker er for eksempel kule Livid med butikker i Oslo og Trondheim, og gode gamle Fretex med butikker over hele landet. Det er mange uavhengige bruktbutikker også selvfølgelig, særlig på Grunerløkka i Oslo.
På nett kan du også kjøpe mye brukt, der det enkleste er appene Tise og Finn. På Tise er det gøy å opprette en profil og følge personer du synes har god stil. Noen bruker dessuten Tise til å bytte klær, dersom de også selger noen. Tise har også kategorier for alt mulig, der du kan bla deg gjennom det du er på utkikk etter.
Lage selv
Mange influensere med fokus på slow fashion, gjenbruk og egenlagde plagg har vokst seg store. Norske Fæbrik (@jointhefaebrik) er store på Instagram og lærer bort sytips og oppskrifter. Julie Embrå delte bilder av hobbyen sin på Instagram og gjorde fargerik strikking populært under pandemien.
Kjøpe nytt
Av og til trenger man selvfølgelig nye klær og da får man prøve så godt man kan å kjøpe gode materialer som varer lenge. Og hvis man skulle angre seg, vokse ut av plagget eller endre stil, kan man alltid selge selv på Tise, selge til Fjong eller gi bort til Fretex.
